Lille Eryn Fitzgerald har en måte å “snakke” med pappaen sin på som føles som en ekte samtale, selv om hun fortsatt er altfor liten til å lage hele setninger. Å se henne er som å oppleve ren nysgjerrighet og følelser som prøver å komme fram.
Bare ett år gammel har hun allerede mye personlighet. Hun gestikulerer, endrer ansiktsuttrykk hele tiden og bruker hele kroppen som om hun forteller en historie. Selv uten tydelige ord er det lett å forstå hva hun prøver å si.
I et viralt øyeblikk ser det ut som Eryn har en ekte “samtale” med faren sin. Hun reagerer, pauser, svarer igjen og er helt engasjert i “dialogen”. Pappaen hennes er like leken og svarer med spørsmål og reaksjoner som om de faktisk snakker sammen.
Det som gjør det så rørende er ikke hva hun sier, men hvordan hun sier det. Begeistringen, øyekontakten og gestene får det til å virke som hun forteller noe veldig viktig.
I denne alderen handler det ikke om logikk, men om kontakt. Babyer kommuniserer først gjennom følelser, og Eryn prøver tydelig å bli forstått.
Pappaen hennes spiller fantastisk med, reagerer på lydene hennes og gir henne plass til å “fortsette historien sin”. Hver respons gjør henne enda mer ivrig.
Hun lyser opp, fortsetter og gjør babling om til en livlig samtale.
Til slutt virker hun helt fornøyd, som om hun har fortalt hele historien sin.
Disse øyeblikkene minner oss om at kommunikasjon ikke starter med perfekte setninger, men med uttrykk, oppmerksomhet og gleden av å bli hørt.